Næringsområder

Næringsområder

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked på samme måte som EU-landene. Det sikrer norsk næringsliv de samme rettigheter og muligheter som andre europeiske bedrifter har. Viktige rammevilkår for bedrifter i Nord-Norge fastsettes i regelverket for det indre marked. Derfor er det viktig for fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark at vi følger utviklingen og kan medvirke med våre interesser mot beslutningstakerne.

Energi

Norge er med i EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen og samarbeider med EU i en rekke energipolitiske spørsmål.

 

Petroleumsaktivitet i Nordområdene er knyttet opp imot EUs importbehov for olje og gass. Norge gikk forbi Russland i å være hovedleverandør av naturgass til EU i 2012, mye av gassen er hentet opp i vår region. Rundt 90 prosent av den norske oljeproduksjonen selges til EU-markedet og nesten all norsk gass leveres gjennom gassrørledninger til Europa.

 

Norge er en integrert del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet og preges altså mye av energipolitikken til EU.

 

Det er viktig at norske energiprodusenter har stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er derfor av stor betydning å følge utformingen av nye direktiver, forordninger og beslutninger på energiområdet i EU. Norge omfattes også av EUs infrastrukturplaner på energiområdet.

 

Forskning

Forskning er det store satsingsområdet for å forbedre Europas konkurranseevne i verden de kommende årene. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs utdanningsprogrammer og i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020.

 

Våre partnere Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet – er aktiv for å delta i EUs forskningsprogram. Mye av forskningen som foregår er på penger fra EU-systemet. Nord-Norges Europakontor bistår universitetene i sitt arbeid mot EU, i tillegg ønsker vi å påvirke programmene til å fokusere på det som våre universiteter er opptatt av.

 

Mineraler

Nord-Norge er rik på mineraler, og EU er opptatt av at Europa skal være mest mulig selvforsynt med mineraler. EU satser mer på råvarer enn på lenge mye penger gis til forskning, her er mineraler sentralt.

 

European Innovation Partnership (EIP) on Raw Materials er et innovasjonssamarbeid som skal bringe sammen EU-land, bedrifter, forskere og frivillige organisasjoner for å fremme innovative løsninger på Europas råvareutfordringer. Det finnes ikke penger i EIP, men er et verktøy for å implementere EUs strategi. Kontoret følger dette partnerskapet for at nordnorske aktører skal være oppdatert. Les mer om EIP her.

 

I forskning- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020 er råvarer inne som sentralt tema. Europakommisjonen ønsker å fremme bærekraftig forsyning innen EU, øke ressurseffektiviteten og fremme resirkulering. Dette skal gjøres blant annet ved å utveksle erfaringer.



Smart Specialisation (3S) er en del av regionalpolitikken til EU. Det ligger ikke direkte penger her, men dersom en region har en 3S-strategi er det større sannsynlighet for at aktører i området får innvilget sin prosjektsøknad i Horizon 2020. Hensikten er å knytte sammen ressurser, næringsliv og myndigheter tettere sammen. I Horizon 2020 finnes pengene og i 3S er den strategiske tilnærming til økonomisk utvikling gjennom målrettet støtte til forskning og innovasjon. Les mer om 3S platform her. Rundt 40 regioner i Europa har fokusert på råmaterialer som et av deres nisjeområder. Se hvilke her.

 

Transport

Transport er viktig for å sikre fri bevegelse av personer og varer i det indre marked. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre transportmarked. Det gjelder for luftfart, jernbane, sjø- og veitransport.

 

Det meste av EUs transportlovgivning er EØS-relevant og tas inn i norsk rett, derfor er det viktig at vi følger utviklingen for å oppdatere vår landsdel.

 

Transeuropeisk transportnettverk (TEN-T) er hovedvirkemiddelet EU bruker for å skape et felles transportnettverk som integrerer land-, luft- og sjøtransport. EU bestemte i 2013 den mest radikale overhalingen av infrastrukturpolitikken noensinne. Ni store transportkorridorer skal fungere som en ryggrad for transport i Europas indre marked og skal revolusjonere østvest-forbindelser, kalt kjernenettet. Infrastrukturpolitikken skal endre det eksisterende lappeteppet av europeiske veier, jernbane, flyplasser og kanaler til et helhetlig transeuropeisk transportnettverk (TEN-T). Kjernenettet skal være ferdig innen 2030.

 

Kjernenettet vil koble til:

·         De 94 viktigste europeiske havnene med tog- og veiforbindelser

·         De 38 viktige flyplasser med togforbindelser til store byer

·         15 000 km av jernbanen oppgradert til høy hastighet

·         35 grenseoverskridende prosjekter for å redusere flaskehalser

 

Dette vil være den økonomiske livsnerven i det indre marked, slik at en reell fri flyt av varer og mennesker rundt om i EU.

 

Nord-Norges Europakontor følger utviklingen for at vår landsdel skal være mest mulig integrert i transportnettverkene. 

Publisert av Håvard Vognild. Sist endret 16.06.2015