– Vil kutte klimagassutslipp med minst 40 %

– Vil kutte klimagassutslipp med minst 40 %

Klikk for stort bildePåtroppende president i Europakommisjonen Ursula von der Leyen Dominique Hommel/Europakommisjonen Ny klimaavtale mellom Norge, Island og EU vil få konsekvenser for Nord-Norske bedrifter.

25. oktober inngikk EØS-landene Norge og Island en ny klimaavtale med EU som øker ambisjonsnivået i utslippskuttene frem mot 2030. Målet er å kutte klimagassutslippene med minst 40% sammenlignet med 1990-nivået.

Dette gjøres med bakgrunn i Paris-avtalen og tiltaket er en del av et klimarammeverk bestående av  tre pilarer hvor kvoteordningen er én av disse. Den påtroppende presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, legger også opp til en mer offensiv klimapolitikk fra EUs side.

Siden 2008 har Island og Norge deltatt i kvotehandelssystemet kalt EU ETS (Emissions Trading System). Systemet omhandler såkalte kvotepliktige sektorer som står for omtrent halvparten av EUs klimagassutslipp.

Til nå har sektorer som industri, olje- og gass og flytrafikken vært underlagt dette systemet. Det nye forslaget vil utvide dagens ordning til å inkludere tidligere ikke-kvotepliktige områder som transportsektoren generelt, landbruk, renovasjon og utslipp fra bygninger.

Klimagassutslipp fra arealutnyttelse som for eksempel skogbruk skal også måtte kompensere for utslippene med minst en tilsvarende menge utslippskutt et annet sted.

Hvordan vil dette påvirke Nord-Norge?

Nord-Norge og andre spredt befolkede områder er helt avhengige av sektorene som nå potensielt påvirkes av det nye kvotesystemet. Transportsektoren er stor i Nord sammen med landbruk og fiskeri. Store og dyre omstillinger må til for å få til de nødvendige kuttene.

EU foreslår å øke andelen øremerkede grønne midler i de eksisterende finansieringsmekanismene for å drive det grønne skiftet fremover.

Eksempelvis er det i Europakommisjonens forslag til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, lagt frem en ambisjon om at 35 prosent av midlene skal gå til utslippsreduserende tiltak.

Til syvende og sist gjenstår det å se hvordan norske politikere velger å forholde seg til det nye forslaget.

Protokoll 31 eller full innlemmelse i EØS-avtalen?

Om regjeringen bestemmer seg for å gå for en Protokoll 31-avtale, vil det nye forslaget fra EU være mye mindre forpliktende enn om forslaget innlemmes fult og helt i EØS-avtalen.

Ved et protokoll 31-forslag vil ikke avtalen være like bindende for Norge. Derimot vil full innlemmelse i EØS-avtalen gjøre at Norge må se seg nødt til å «automatisk» tilpasse seg nye og kanskje mer ambisiøse klimamål fra EUs side.

Forslaget skal nå gjennom en behandling på Stortinget før forvaltningen eventuelt gjennomfører en implementering av tiltaket.