Slik vil de sørge for smart og bærekraftig investeringer i Arktis

Slik vil de sørge for smart og bærekraftig investeringer i Arktis

Kristin Røymo var en av fem nordnorske stemmer under Arctic Futures Symposium (Foto: Emil Bremnes). - Klikk for stort bildeKristin Røymo var en av fem nordnorske stemmer under Arctic Futures Symposium (Foto: Emil Bremnes). Arctic Futures Symposium trakk over 200 deltakere til Residence Palace i sentrum av Brussels EU-kvartal mandag 20. november. Under de mange innleggene og paneldebattene, benyttet nordnorske representanter – fra politikere til akademikere – muligheten til å utveksle synspunkter, gi uttrykk for bekymringer og å identifisere felles utfordringer sammen med rundt 40 eksperter på arktiske tema.

Med fokus på smart og bærekraftig investering i Arktis var det sterk deltakelse fra representanter fra urbefolkningssamfunn, EU, regionale og lokale myndigheter, forskere og akademikere, bransjerepresentanter og entreprenører under 2017-utgaven av symposiet.

Fra Nord-Norge deltok følgende personer:

  • Kristin Røymo, ordfører i Tromsø kommune, holdt innlegg om de forskjellige miljø- og samfunnsmessige utfordringene vi står overfor i regionen. Røymo fremmet også Tromsø som et kjernepunkt for muligheter i arktiske strøk.
  • Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland og styreleder i Nord-Norges Europakontor, modererte paneldebatten om investeringer i arktisk bioøkonomi. Han påpekte at investeringer, forskning og utvikling må fokusere på bruken av regionens naturlige og menneskelige ressurser for å sikre bedre utnyttelse av det uberørte potensialet i den arktiske bioøkonomien og fremtidig vekst.
  • Jeanette Hammer Andersen, professor i marin bioprospektering ved UiT – Norges arktiske universitet og styremedlem i Biotech North, viste frem noe av potensialet som finnes i molekyler fra marine materialer i våre havområder og resultatet av den satsningen.
  • Gunn-Britt Retter, leder av arktisk miljøavdeling i Samisk Råd, deltok i paneldebatt om arktisk forskningssamarbeid. Retter påpekte blant annet at vitenskap i nordområdene er essensielt, men for å virkelig forstå Arktis må man forene det med den tradisjonelle kunnskapen til folk som kjenner områdene best.
  • Kjell Giæver, direktør for Petroarctic, holdt innlegg om hvordan man kan redusere det miljømessige fotavtrykket fra olje- og gassaktiviteter, og viktigheten av industrien for lokal vekst. Giæver trakk særlig frem byutviklingen til Hammerfest som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder etablering av petroleum- og gassfelt.

- Viktig møteplass

Torjus Kleiven Kandal, som er rådgiver ved kontoret, ble intervjuet av High North News under Arctic Futures.

– Vi er veldig fornøyd med seminaret så langt. Det er mange interessante diskusjoner om ulike tema innen arktisk politikk. Dette handler ikke bare om utveksling av kunnskap, det er jo også en viktig møteplass. Her møtes forskere, bedrifter, myndigheter og ikke-statlige organisasjoner i Arktis med sentrale beslutningstagere og nøkkelpersoner i EU-institusjoner og andre miljøer i Europa, sa han til avisen.

Kandal var ansvarlig koordinator for den nordnorske deltakelsen, og var veldig fornøyd med hvor sterkt Nord-Norge stilte.

– Vi har minst én innleder i alle panelene og setter et godt preg på sesjonene. Det er viktig for oss at forholdene og miljøene i Nord-Norge er godt kjent i den arktiske diskusjonen, uttalte han.

 

Næringsliv, miljø og bioøkonomi

Noen av poengene som ble tatt opp på den åttende versjonen av Arctic Futures Symposium inkluderer:

  • Det har vært mye snakk om å ta en mer helhetlig tilnærming til arktisk forskning, som integrerer naturvitenskap, samfunnsvitenskap og urbefolkningers tradisjonelle kunnskap; men det er nødvendig å finne flere måter å gjennomføre en slik tilnærming så alle føler seg inkludert.
  • Mange næringer som opererer i Arktis jobber hardt med å redusere deres miljøpåvirkning, samtidig som de genererer økonomisk vekst. Det ene trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre.
  • Utdanning er nøkkelen til å forbedre arbeidsmulighetene til innbyggere i arktiske strøk, og bidrar til at innbyggerne får gode jobber og ønsker å bli i Arktis for å leve og jobbe.
  • Mange urbefolkninger i Arktis har nyttige erfaringer som entreprenører av små og mellomstore bedrifter, men mange føler ikke behovet for å la bedriftene vokse så store at de ikke lenger er bærekraftige.
  • Den arktiske bioøkonomien - som bla. inkluderer fiskeri, skogbruk, biomassebrensel og jordbruk - gir viktig bærekraftig vekst og arbeidsløsninger for Arktis.

Arctic Futures Symposium ble arrangert i samarbeid med blant andre International Polar FoundationNSPA-nettverket, en rekke andre regionkontor og den kanadiske ambassaden.