Slik kan Interreg bli etter 2020

Slik kan Interreg bli etter 2020

Under en pressekonferanse 29. mai presenterte Corina Cretu hovedtrekkene i EUs samhørighetspolitikk etter 2020. Foto: Skjermbilde - Klikk for stort bildeUnder en pressekonferanse 29. mai presenterte Corina Cretu hovedtrekkene i EUs samhørighetspolitikk etter 2020. Foto: Skjermbilde Europakommisjonen ruller ut en rekke endringsforslag til EUs samhørighetspolitikk. Målet er å fortsette å fremme innovasjon, omstilling og grønn verdiskaping etter 2020.

Gjennom samarbeid på tvers av grenser bidrar europeere til økt kunnskap og bærekraftig økonomisk vekst. Interreg fremmer sosial, økonomisk og territoriell samhørighet på tvers av regioner og landegrenser i EUs medlemsland, samt Norge og andre naboland. Programmet som ble etablert i 1990 har hatt norsk deltagelse siden 1996.

29. mai la Europakommisjonen frem forslag til regelverk for de nye programmene under EUs samhørighetspolitikk i perioden 2021-2027.

Eivind Lorentzen, som er kommunal- og regionalråd ved Norges delegasjon til EU, har sammenfattet hovedmomentene i forslaget:

Viderefører Interreg i oppdatert versjon

Dagens programmer for grensekryssende samarbeid videreføres ved å innføre muligheter for interregionalt samarbeid i alle strukturfondsprogrammene. Selve Interreg konsentreres om to hovedprioriteringer:

  • 9, 5 milliarder euro foreslås satt av til å bygge ned grensehindringer og utvikle fellestjenester i grenseområder (Europakommisjonens rapporter tyder at det indre marked ikke fungerer tilfredsstillende i grenseområdene).

  • Opprettelse av pan-europeiske innovasjonsklynger. Dette er interregionalt innovasjonssamarbeid der målet er å skape investeringsklare europeiske verdikjeder i prioriterte sektorer (for eksempel big data, bioøkonomi, avansert industriproduksjon mv.. Den europeiske investeringsbanken og forskjellige kompetansemiljøer vil trolig medvirke i utforming og gjennomføringen av prosjektene.

Norske kommuner og fylkeskommuner kan dessuten merke seg at 6 prosent av det europeiske regionalutviklingsfondet (ERDF) øremerkes bærekraftig byutvikling, og at det opprettes et nytt samarbeidsinstrument for europeisk byutvikling kalt European Union Initiative. Initiativet skal blant annet dekke alle temaer fra Urban Agenda for the EU, hvor flere norske byer deltar i dag.

11 tematiske mål blir til 5

Elleve tematiske mål i 2014-2020 perioden erstattes av fem prioriteringer der Europakommisjonen mener at innsats på europeisk nivå gir størst merverdi. Hoveddelen av midlene vil bevilges til de to første prioriteringene:

  • Et Smartere Europa (en satsing på innovasjon, digitalisering, omstilling og SMB-støtte.)

  • Et grønnere karbonfritt Europa
  • Et bedre forbundet Europa («Connected Europe”) – satsing på strategisk fysisk og digital infrastruktur
  • Et mer Sosialt Europa, som understøtter gode arbeidsvilkår, utdanning og opplæring, sosial inkludering og lik rett på helsetjenester.
  • Et Europa som er nærmere til innbyggerne i form av støtte til lokalt ledede integrerte utviklingsstrategier og bærekraftig byutvikling.

NSPA nevnt under pressekonferansen

Den nye samhørighetspolitikken identifiserer tre kategorier av regioner:

  • mindre utviklede regioner
  • overgangsregioner
  • mer utviklede regioner

På pressekonferansen 29. mai fremla visepresident Jyrki Katainen og kommissær Corina Creƫu hovedtrekkene nevnt ovenfor. I tillegg la Creƫu blant annet vekt på fortsatt støtte til områder med særlig utfordringer, deriblant EUs ytre regioner og de spredt befolkede regionene i Nordområdene (Northern Sparsely Populated Areas).

Se pressekonferansen her.

Kravene til støttemottakerne skal gi maksimal effekt av støtten. Det er foreslått rundt 20 betingelser, omlag halvparten av antall betingelser i forrige periode. Færre og enklere regler skal sammen med et mer fleksibelt rammeverk forenkle tilgangen til midlerEtt sett med regler skal nå dekke 7 EU- fond.

Norges delegasjon til EU vil på et senere tidspunkt utarbeide en detaljert rapport om programendringene.