Notat: Demokratiet i Europa 2020

Notat: Demokratiet i Europa 2020

Klikk for stort bildeFra åpningen av det 9. Europaparlamentet Europaparlamentet/Fred Marvaux Europa opplever en turbulent tid og demokratiet trues, men er alt håpløst? Regioner og kommuner er de demokratiske organene som ligger folk nærmest og kan gjøre mye for å få Europa på rett kjøl.

Kort fortalt

  • Alle EU-medlemmene har fått sine demokrati svekket siden 2008
  • EU har fått sitt første ikke-demokratiske medlem; Ungarn, men Polen ligger ikke langt bak
  • Svake demokratier overkjøres av geopolitiske stormakter og trenger gode naboer i EU og EØS-landene
  • Nordnorske aktører kan ta et felles ansvar for det europeiske demokratiet ved å inngå i flere internasjonale partnerskap ved hjelp av eksempelvis EU-programmer og EØS-midlene

Et mulig veiskille

Flere akademiske institusjoner og tenketanker som V-Dem og Freedom House melder at demokratiet er truet globalt. For første gang siden 2001 utgjør ikke-demokratier majoriteten av verdens land og Europa forblir ikke uberørt av utviklingen. EU har fått sitt første ikke-demokratiske medlem i Ungarn, og Polen klassifiseres ikke lengre som et fullverdig demokrati.

Den demokratiske bølgen som skylte over Europa etter murens fall, har ebbet ut og en antidemokratisk motbølge er på vei. Selv om få europeere har mistet sin mulighet til å stemme ved valg, har grunnleggende rettigheter som kjennetegner liberale demokratier forvitret; ytringsfriheten og rettsvernet har i enkelte land blitt betydelig svekket.

Grunnene til det nye demokratiunderskuddet kan være mange. Det pekes på innblanding fra tredjeland som Russland og Kina. Andre utfordringer er misinformasjon på internett og hatytringer. Mange europeere føler nok også på en usikkerhet rundt deres økonomiske fremtid i en stadig mer globalisert og uoversiktlig verden.

Klikk for stort bilde Demokratidataene er hentet fra V-Dem-prosjektet på Universitetet i Gøteborg og kartdataene er lastet ned her.

Kartet sammenligner landenes skår i 2018 med referanseåret 2008. Det viser dermed ikke hvilke land som skårer best i Europa. Grønnere farge betyr bare at de har gjort fremskritt sammenlignet med seg selv. Lysere farge viser derimot at landet har hatt en nedgang i sin demokratiske utvikling. Helt hvitt betyr at landet enten her helt udemokratisk, eller at det mangler data.

Demokratiskåren i vest-europeiske land har ikke sunket betydelig siden 2008, men utviklingen som en helhet viser en nedadgående trend. Verre er det for sentral- og øst-europeiske stater som jevnt over har den største nedgangen. Europas demokrati står dermed ved et mulig veiskille og de vaklende demokratiene trenger drahjelp.

Hva kan nordnorske aktører gjøre?

Norge har en av de lengste demokratiske tradisjonene i Europa og er noe alle våre partnere har et forhold til. Nordnorske aktører i offentlig og privat sektor har dermed god praktisk kunnskap om hvordan demokratiske institusjoner fungerer.

For å spre denne kunnskapen og bevisstheten til de landene som trenger det, trengs det engasjement på internasjonalt plan. Her finnes det mange muligheter. Norge er den største bidragsyteren til EØS-midlene. Midlene glemmes ofte av i jakten på prosjektfinansiering, men her finnes det gode muligheter for nordnorske aktører innen alle bransjer fra kultur til sivilsamfunn og forskning. En av grunntankene med EØS-midlene er demokratiutvikling. Å benytte seg av disse midlene blir dermed en helt naturlig inngangsport til å skape europeisk samarbeid – også når det kommer til byggingen av- og opprettholdelsen av demokratiske institusjoner på kontinentet.  

Les mer om midlene på UDs nettsider her, eller på EØS-midlenes egen nettside her.

EU anerkjenner at Europas demokratier sliter. Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har gjort dette til et fokusområde i sin politiske platform og snart vil EU-kommisjonen presentere en handlingsplan for Europas demokratier. Satsningen på demokratiutvikling vil nok sive inn i EU-programmene. Nord-Norges europakontor kan dermed bidra til å styrke Europas demokratier og fredsbygging gjennom å støtte eiere, partnere og andre nordnorske aktører mot deltagelse i programmene. En viktig del av EUs satsning på internasjonalisering er målet om en sterkere europeisk integrasjon – også på det regionale og lokale plan. Selv om en del demokratier har svekket seg på det nasjonale nivået, kan det være store regionale forskjeller. Regioner og byer blir dermed demokratiske fyrtårn man kan alliere seg med. Både politikere og administrasjon må ha europeisk demokratiutvikling som en grunnpilar i sitt internasjonale arbeid og viktigheten av dette blir bare større i årene som kommer.

Nord-Norges europakontor er forberedt på å bidra til et økt nordnorsk internasjonalt engasjement gjennom å tilrettelegge for økt programdeltagelse og en aktiv rolle inn mot relevante europeiske institusjoner og nettverk.