Hvordan blir EU-rett EØS-rett – sånn egentlig?

Hvordan blir EU-rett EØS-rett – sånn egentlig?

Klikk for stort bildeHva skjer egentlig når EU bestemmer seg for å gjøre lovendringer som påvirker Norge og EØS-avtalen? Hva gjør Norge for å påvirke dette? Og hvordan fungerer det egentlig? Det skal vi lære om nå!

Norge er en av tre EFTA (European Free Trade Association) medlemsland som også er en del av det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). EØS-avtalen er en avtale mellom EU og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge.

EØS-avtalen går blant annet ut på EUs prinsipper om «de fire friheter» - fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital på tvers av landegrensene. Men hva skjer når EU vedtar nye regler som omhandler disse?

Les mer om EØS-avtalen her.

Prosessen fra kommisjonen bruker sin initiativrett til å fremme et nytt forslag, som kan deles inn i fem faser.

Fase 1 – EØS-EFTA-statene deltar i EUS regelverksutforming

Det hele begynner når kommisjonen ser behovet for et nytt regelverk. Kommisjonen utarbeider et utkast som sendes til relevante ekspertgrupper og komiteer. Der kan EØS-EFTA-landene delta og fremme sine meninger, men uten stemmerett.

Når et forslag så blir offentliggjort, er det EFTAs arbeids- eller ekspertgrupper sin oppgave å se på hvilke utfordringer dette kan ha i forbindelse med EØS-avtalen.

Fase 2 - EØS-EFTA-landene blir enige om et utkast

Deretter går prosessen videre til neste fase. Hvis EU bestemmer seg for å vedta noe som er EØS-relevant, starter EFTA-sekretariatet jobben med å ta det inn i EØS-avtalen. Hver av EØS-EFTA-landene ser på sine behov og om noe må tilpasses, og man kommer til slutt frem til et utkast i samarbeid med EFTA-sekretariatet. Men hvor går så utkastet videre?

Fase 3 – Utkastet sendes til EU for revidering og godkjenning

I neste steg sender EFTA-sekretariatet utkastet til EEAS, EUs utenrikstjeneste. Utenrikstjenesten fungerer som en koordinator på vegne av EU i denne prosessen. Herfra sendes utkastet videre til de relevante generaldirektoratene i Kommisjonen, alt etter hvilke politikkområder utkastet berører. Generaldirektoratene er de ulike avdelingene i Kommisjonen, som dekker EUs politikkområder.

EEAS har fullmakt til å vedta forslag på vegne av EU dersom det ikke har konsekvenser for budsjett eller medfører store endringer. Dersom utkastet inneholder mange tilpasninger eller endringer som har konsekvenser for budsjettet, må Rådet gi EEAS fullmakt til å vedta. Om forslaget ikke går gjennom, må man igjen drøfte seg frem til et nytt utkast som kan tas med til EØS-komiteen.

Klikk for stort bildeFase 4 – EØS-komiteen vedtar beslutningen

I det nest siste steget vil EØS-EFTA-statene og EU sitt endelige utkast blir tatt opp på møte i EØS-komiteen. Komiteen møtes mellom seks til åtte ganger i løpet av et år, og for at utkastet skal bli tatt inn i EØS-avtalen, må EU og EØS-EFTA-landene enstemmig vedta det.

Klikk for stort bildeFase 5 - EØS-komitéens beslutning trer i kraft

Til slutt, når EØS-komiteen har vedtatt å ta inn lovendringen, vil endringene tre i kraft allerede neste dag. Dette med mindre det kreves endringer i EØS-EFTA-landenes nasjonale rett. Da må man vente på godkjenning fra det nasjonale parlamentet. 

EØS-avtalens vedlegg og protokoller blir så oppdatert til å samsvare med de nye reglene, og vipps så har man tatt EU-rett til EØS-rett!

Vil du lære mer? Les mer om hvordan EU-rett blir EØS-rett her.