Europaparlamentet ønsker å styrke Interreg

Europaparlamentet ønsker å styrke Interreg

Klikk for stort bildeEuropaparlamentet i Strasbourg. Foto: EP Europaparlamentet viderefører Interreg-samarbeidet og styrker programmet. Det ble klart i en avstemning i Europaparlamentet 16. januar, skriver Interreg.no.

Vedtaket ble gjort i tråd med EUs komité for regional utvikling (REGI-komiteen) sin innstilling, samt endringsforslagene fra utenrikskomiteen, og ble stemt gjennom med stort flertall, 580 stemmer, 80 stemmer mot, og 25 avstående.

Styrker B-programmer

Vedtaket fra parlamentet inkluderer også en styrking av grensekryssende programmer. Det vil si B-programmer, som for eksempel Nordlig Periferi og Arktis. I tillegg ønsker parlamentet å beholde en struktur lik dagens, som betyr færre endringer enn det Europakommisjonen foreslo.

Samarbeid på tvers av grenser vil fortsatt være likestilt innenfor de grensekryssende programmene.

Økt budsjett

For å styrke programmene ytterligere, vil budsjettet i tillegg økes. Forslaget fra Europakommisjonen var på 8 milliarder euro, mens vedtaket fra parlamentet er på 11.7 milliarder euro, med en 80 % medfinansieringsrate.

Økt fokus og budsjett til B-programmene gjør at det vil bli satt av mindre til folk-til-folk prosjekter. Dette er A-programmene som for eksempel Kolarctic.

Det er imidlertid viktig å merke seg at både budsjettet og nye initiativer kan bli endret dersom forhandlingene om langtidsbudsjettet for 2021-2027 gjør det nødvendig.

Klikk for stort bildeFoto: Interreg Større deltakende regioner

Når det kommer til størrelse på regioner, vedtok parlamentet at A-programmene, altså de grenseregionale, skal ha NUTS3 (over 150 000 innbyggere, fylkesnivå) som støtteenhet.

De store, grenseoverskridende B-programmene vil ha regioner på NUTS2 nivå, som vil si over 800 000 innbyggere. Men regionreformen i Nord-Norge, vil man passe godt inn i en slik struktur.

Godt utgangspunkt for videre forhandlinger

Nå skal saken videre i trilogforhandlinger. Posisjonen til Rådet vil ikke være klar før senere på våren, men utgangspunktet for forhandlinger er godt, og vedtaket er i tråd med signaler fra diskusjoner i Rådet tidligere.