Europaparlamentet foreslår mer ambisiøs klimalov – fra 40% til 60% utslippskutt

Europaparlamentet foreslår mer ambisiøs klimalov – fra 40% til 60% utslippskutt

Klikk for stort bilde 

Europaparlamentet har kommet med krav til en økning av EUs klimasatsing, og innføring av en klimalov som blant annet vil forplikte hvert medlemsland til å være karbonnøytrale innen 2050. 

Europaparlamentet har vedtatt å øke klimakuttmålet fra det nåværende på 40%, helt opp til 60%. Europakommisjonen vedtok i september å øke målet til 55%, men Parlamentet ønsker altså å øke enda mer. 

Les mer om vedtaket her.  

Det kommer også med flere krav til EUs nye klimalov. De ønsker som sagt 60% kutt i utslipp innen 2030, men også at man innfører egne utslippsmål for 2040.  

Parlamentet foreslår også å legge opp til et bindende mål om klimanøytralitet innen 2050 for EUs medlemsland, og å fortsette utslippsreduksjonen etter 2050.  

De vil også at det skal innføres et klimabudsjett i EU, samt opprette et uavhengig ekspertråd for overvåkning av klimaarbeidet. 

Kan bli dyrt for Nord-Norge 

Høyere klimaambisjoner vil påvirke oss i Norge, og forslaget sier noe om ambisjonsnivået for EUs klimapolitikk. Det er tydelig at det blir en sterk satsning på utslippskutt, noe som fører med seg strengere regulering og endringer i direktiver og kvotesystemer.  

Vi er også bundet til EUs kvotesystem som har blitt strammet inn flere ganger, og det er sannsynlig nye innstramminger kommer. I tillegg vil økte klimamål fra EUs side gjøre at det skjer endringer i sektorer som i dag ikke er inkluderte i kvotesystemet. 

Viktige sektorer for Nord-Norge som transport, fisk og landbruk er sektorer som kan møte nye krav, og for å oppnå de høye målene vil store og muligens veldig kostbare kutt kreves. Det er derimot ikke gitt at Europaparlamentets vedtak blir det endelige målet for EU. 

Les mer om European Green Deal her. 

Tøffe forhandlinger gjenstår  

Når Europaparlamentet nå vedtar 60% kutt i utslipp må de ta målet videre i forhandling med Ministerrådet og Europakommisjonen. Det er i disse forhandlingene at man vedtar de endelige målene som EU må rapportere inn til FN, hvor fristen for å sende inn klimamål til FN er til klimatoppmøtet som vil være i Glasgow neste høst. 

For et år siden skrev vi om klimaavtalen mellom EU, Norge og Island, og hvordan det ville påvirke Nord-Norge. Les mer.

Det vil bli harde forhandlinger mellom partene. Kommisjonen har allerede lagt seg på et 55%-mål. I forhandlingene med Ministerrådet kan det bli vanskelig å overtale landene som fortsatt er fossilavhengige, som for eksempel Ungarn og Polen, to land som ofte er uenige i høyere klimakutt. Dette til tross for EUs Just Transition Mechanism som skal støtte omstillingen i fossilavhengige regioner. 

Les mer om Just Transition Mechanism her.

Det blir spennende å se hvordan utviklingen av EUs klimapolitikk skjer utover høsten, og det er tydelige signaler på at EU-politikerne ønsker å øke ambisjonene som vil gi nye føringer for Norge.