Etterlyser en mer matnyttig havforskning

Etterlyser en mer matnyttig havforskning

Klikk for stort bildeFoto: Trym Ivar BergsmoKlimaendringer, bærekraft og matnyttig forskning sto på agendaen da det årlige fiskeriforskningsseminaret arrangert av DG Mare gikk av stabelen 20. september.

Forskere, næringsliv, byråkrater og politikere samlet seg sist uke i Brussel for å diskutere fiskeriforskning og politikk. EU har hatt valg i år og er i full sving med å utforme fremtidig politikk og forskning får en stadig viktigere stemme også for EUs fiskeriforvaltning.

Havforskerne fikk vise seg frem

Det var forskerne som var først ut da seminaret startet. Et knippe forskningsprosjektet ble fremhevet. Fellesnevneren for alle forskningsprosjektene var søkelyset på klimaendringenes effekter på fiskebestanden i Europa og globalt.

Vi kan blant annet forvente en fortsatt «Borealisering» av fiskersamfunnene i havet. Det vil si at etter hvert som havene varmes opp, så vil også artene som tradisjonelt holder til i sørligere og varmere vann, trekke nordover. Eksempelvis så skjer dette allerede med torskebestanden i norske farvann som stadig trekker nordover mot Barentshavet

Blant prosjektene som ble presentert var MOSAiC med isbryteren Polarstern som la fra kai 20. september og som etter planen skal overvintre i polarisen.

Nytt rammeprogram skal fremme matnyttig havforskning

Etter en kaffepause var det tid for å diskutere hvordan fiskeriforskningen kunne øke sin relevans i framtidig politikkutvikling og for næringens daglige virke. Bærekraftig forvalting av havressursene sto dermed i sentrum for debatten.

Sigi Gruber fra Generaldirektoratet for forskning og innovasjon utrykte at man i en tid med store klimaendringer og stor global befolkningsvekst «ikke snakke om matsikkerhet uten å snakke om sjømatsikkerhet».

Ursula von der Leyen, Europakommisjonens påtroppende president, har også satt sunne hav og blå økonomi høyt på prioriteringslisten for hennes utpekte kommisjonær for miljø og hav, Virginijus Sinkevičius.

Disse politiske prioriteringene gir gjenklang når innholdet i det nye rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa (2021-2027) diskuteres.

Paneldeltakerne var opptatte av at forskningen ikke kun så de store linjene, men etterlyste en forskning som kom fiskerne til gode i hverdagen.

Et av de konkrete forslagene for å øke datatilgangen i fiskeriforskningen var å utnytte potensialet fiskeriflåten har som forskningsaktører i likhet med et tidligere forslag fra norske fiskerimyndigheter. Målet er økt datatilgang som skal gjøre det enklere å levere oppdatert kunnskap om tilstanden i havene, som igjen skal gjøre at vi kan forvalte havressursene mer effektivt.

I dag kommer 2% av proteinet på EU-borgernes matfat fra havet. Blant andre Sigi Gruber poengterte at med en enorm befolkningsvekst globalt, så er kunnskap om hvordan vi kan utnytte havressursene på en bærekraftig måte nøkkelen til å løse fremtidige utfordringer med matforsyning og miljø.

Klikk for stort bilde