– EFTA er en av EUs nærmeste partnere

– EFTA er en av EUs nærmeste partnere

Klikk for stort bilde

EFTA inviterte mandag til introduksjonskurs i Brussel. Der ble Brexit og fotball-EM hyppig diskutert.

Klikk for stort bildeStedfortredende generalsekretær for EFTA i Brussel, Dag Wernø Holter.

– EFTA var allerede fra starten av en del av den europeiske integrasjonsprosessen, påpekte EFTAs stedfortredende generalsekretær i Brussel, Dag W. Holter, i sitt innledningsforedrag.

 

Sammen med kontorets nyeste tilskudd, praktikant Johannes Ødegård (undertegnende), var det både nyansatte i EFTA og representanter fra ulike delegasjoner og organisasjoner tilstede i EFTAs lokaler i Brussel. I tillegg var der en og annen juss-student som har skjønt at forholdet mellom EFTA og EU i stor grad reguleres av fortolkning av lover og regler.

Agendaen for seminaret var å bli bedre kjent med hva EFTA er, og hvorfor det er. Eller som konferansier Thorfinnur Omarsson, kommunikasjonssef i EFTA, formulerte det: «Alt du lurer på om EFTA, men som du aldri har turt å spørre om».
 
For en nyankommet til Brussel er det ikke til å legge skjul på at en slik formulering høres betryggende ut.
 
Lang tradisjon
EFTA har tidvis blitt fremstilt som en gratis-passasjer til EUs frie marked, eller EØS som vi kjenner det som i Norge. I innledningsforedrag var Holter derimot opptatt av å fremheve at dette bildet av EFTA ikke er helt riktig. Organisasjonen ble startet opp av de skandinaviske landene og Storbritannia, og har i likhet med EU en lang tradisjon i et tettere økonomisk integrert Europa. 
 
Kort tid etter Tyskland, BeNeLux, Italia og Frankrike dannet Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1952, og som på mange måter er forløperen til EU, ble EFTA opprettet i 1960.
 
Hovedfokuset for EFTA har vært et fritt marked mellom medlemslandene, men i 1973 inngikk EFTA også en bilateral avtale om frihandel med EU, og i 1994 ble EEA (European Economic Area, norsk: Europeisk Økonomisk Samarbeid (EØS)) opprettet med EU. Sveits valgte å stå utenfor EØS, men har forhandlet frem egne bilaterale avtaler med EU.
 
Flere av tidligere EFTA-land har nå gått inn i EU. Norge, Island, Liechtenstein og Sveits er derfor de eneste landene som er igjen i EFTA. Organisasjonen står likevel fortsatt sterkt i samarbeidet med EU om å regulere EØS, i tillegg til at EFTA også har handelsavtaler utenfor Europa, med blant andre med Canada og Singapore.
 
Hovedformålet for EFTA er å sørge for et større økonomisk marked for medlemslandene. Dette oppnås gjennom handelsavtalene EFTA inngår på vegne av medlemslandene. Det er likevel ikke en overnasjonal organisasjon, så medlemslandene må komme til konsenus før EFTA beslutter noe. Dersom et av medlemslandene, som Sveits i EØS-avtalen, ikke kommer til enighet, kan de velge å stå utenfor.
Klikk for stort bildeMedlemsland-utvikling i EFTA og EU fra 1960 - 2017.
 
Brexit
Etter at Holter og Omarsson var ferdig med sine innledende foredrag ble det åpnet for spørsmål. Da tok det ikke lang tid før spørsmålet om Storbritannias rolle kom opp: De var med å starte opp EFTA og er nå på vei ut av EU. Vil de komme tilbake til EFTA?
 
Hverken Holter eller Omarsson ville begi seg ut på spekulasjoner om det, men påpekte at for Storbritannia innebærer en utmelding av EU også en utmelding av EØS. Det betyr at det er knyttet usikkerhet til Storbritannias rolle i fremtiden, uten at det nødvendigvis innebærer at Storbritannia ser mot EFTA.
 
Gratispassasjer?
Etter en kort kaffepause inntok Elisabeth Haugsdal, jurist hos EFTA, scenen og presenterte hvordan EU-lover blir EØS-lover. Hun presenterte illustrasjonen øverst i saken, men fremhevet at denne karikaturen ikke er dekkende nok, og fikk støtte fra sin motpart hos EU:
 
– EØS-samarbeidet er basert på både forpliktelser og bidrag fra begge parter, påpekte Václav Navrátil, EØS-koordinator hos European External Action Service i EU, før han fortsatte:
 
– EFTA-landene er blant de nærmeste partnerene til den Europeiske unionen.
 
Gjennom ulike instanser og komiteer har EFTA også påvirkningskraft på avtalene, men Haugsdal la ikke skjul på at ulikheter i organisasjonene kan føre til utfordringer i implementeringen av lover og regler.
 
Fotball-EM
Praten satt løst i lunsjpausen utenfor foredragssalen, sett bort fra ferske praktikanter som diskret forsøkte å unngå å se ut som en båt på land der de stirret tomt ut i luften. Antagligvis forsøkte de å plukke opp biter av samtalene, som foregikk på både engelsk, islandsk og norsk, og handlet om alt fra Storbritannias rolle i fremtidens EFTA, til Islands overraskende gode resultater i høstens fotball-EM.
 
Etter lunsjpausen fortsatte seminaret med foredrag om hvordan lovene i EØS håndheves av EFTA og EU, mens praktikanten (undertegnende) måtte videre til et nytt seminar. Litt rikere på opplevelser, og litt rikere på kunnskap om hvordan EFTA fungerer.
 
 
 
Klikk for stort bildeFoto: EFTA