Diskuterte EUs nye arktiske politikk i Strasbourg

Diskuterte EUs nye arktiske politikk i Strasbourg

Klikk for stort bilde

 

Kontoret hadde flere gode samtaler med ulike politikere om det nylig publiserte forslaget til oppdatert arktispolitikk. 

I forrige uke hadde Europaparlamentet plenumssamling i Strasbourg for å stemme over og diskutere en rekke tema som visumliberalisering for Tyrkia og gjenopprettelse av Schengen-samarbeidet i Europa. Kontoret reiste til Strasbourg for å følge plenumssesjonen 9.– 12. mai og hadde nyttige møter med flere medlemmer av Europaparlamentet (MEP) under oppholdet.

 

 

Kontoret møtte flere MEPer for å diskutere EUs nye arktiske politikk som ble publisert i slutten av april. De vi møtte var svært interesserte i å høre fra noen som representerer det europeiske Arktis og lyttet til våre synspunkter om viktigheten rundt balansen mellom næringsliv, investeringer og vekst, og menneskene som bor der, miljøvern og urbefolkningshensyn.

 

 

De var også tydelige på at kunnskapen om Arktis er nokså begrenset blant mange som jobber i Europaparlamentet, men at den nye strategien kanskje kunne være med på å sette søkelyset på Arktis som et interessant område for fremtidige investeringer og vekstmuligheter. Kontoret følger EUs videre arbeid med forslaget tett. 

 

 

Mulig gjenopprettelse av Schengen samarbeidet

EU har for tiden mange utfordringer som er høyt oppe på dagsordenen. Migrasjonstilstrømming og innføring av midlertidig intern grensekontroll er noen av dem. Vi fulgte debatten om gjenopprettelsen av Schengen-samarbeidet  i plenumssalen onsdag 11. mai, der temperaturen til tider var høy. 

 

 

Representanter fra de ulike politiske fløyene frontet sine synspunkter med stort engasjement. Mange representanter fremhevet at det er nødvendig å sikre EUs yttergrenser så fort som mulig slik at interne grensekontroller skal kunne oppheves og fri flyte av varer, personer og tjenester mellom europeiske land kan gjenopptas snarest.

 

 

Uenigheten blant medlemslandene om hva EU må gjøre for å kunne gjenopprette fri flyt av varer, tjenester og personer var synlig, men det kom samtidig frem at dette er ønskelig å få på plass så fort som mulig.

 

 

Du kan lese mer fra plenumssesjonen 9.-12. mai her.

 

 

Bakgrunn - Schengen-samarbeidet og migrasjonstilstrømning til Europa

Signeringen av Schengen-avtalen i 1985 blir av mange løftet frem som en av EUs viktigste og største suksesser for å sørge for fri flyt av folk, varer og tjenester på tvers av Europas mange landegrenser uten å møte på grensekontroller. Implementeringen startet i 1995 og omfattet da syv land.

 

 

Schengen-området består i dag av 26 land, som både er med i Unionen og som står utenfor. Land som Storbritannia og Irland er EU medlemmer, men ikke med i Schengen-samarbeidet. Norge er ikke EU-medlem, men med i Schengen-samarbeidet. Du kan lese mer om Schengen her.

 

 

Migrasjonsstrømmen til Europa har siden 2014 og særlig tidlig 2015 økt betydelig sammenlignet med tidligere år og har etter hvert blitt stadig mer utfordrende for en rekke EU-medlemsland som følge av økt press på nasjonale mottaksapparat og budsjetter.

 

 

Strømmen av migranter til Europa har vært så stor at mange land har valgt å benytte seg av artikkel 29 i Schengen-avtalen som gir medlemsland rett til å gjeninnføre midlertidig grensekontroll under eksepsjonelle omstendigheter som en ekstern trussel, noe mange EU land, samt Norge  har satt i verk.