Det var konklusjonen under seminaret «Blue Growth and Bio WG» arrangert av ERRIN (European Regions Research and Innovation Network) i Brussel 15. september. Seminaret fokuserte på blå sirkulær økonomi, som i korte trekk går ut på ressurseffektivitet og bærekraftighet innenfor fiskeri, akvakultur og fiskeri.
Seminaret ble innledet av Dario Dubolino, policyekspert i DG MARE i Europakommisjonen. Han tok for seg begrepet sirkulær økonomi og hvordan det relaterer til blå vekst.
– Målet med en blå sirkulær økonomi er å sikre lang varighet på havproduktets verdi, minimere mengden avfall og biprodukter, styrke konkurranseutsetningen og å gi økonomiske, sosiale og miljømessige goder, opplyste Dubolino.
– Mer plast enn fisk innen 2050
I 2012 lanserte Kommisjonen sin strategi for blå vekst som omfatter fem områder: akvakultur, maritim turisme, blå bioteknologi, havenergi og havbunnsressurser. I mars 2017 publiserte Kommisjonen en oppdatert rapport på temaet, som fremhever nødvendigheten ved, i vår søken etter økonomisk vekst og naturressurser, å ikke gjøre de samme feilene i vann som vi gjorde på land.
Ifølge rapporten er det plasten vi produserer som skader havindustrien mest.
– Mindre enn 30 prosent av all plast som produseres i dag resirkuleres. Innen 2050 vil det finnes mer plast enn fisk i havet. Fra et miljøperspektiv alene er dette forkastelig, men det påvirker også alle de andre delene av blå økonomi, og kanskje spesielt akvakultur og turisme, sa Dubolino, og utdypet:
– Om turister ser mer plast enn natur på ferie vil det på sikt vil gå utover hav- og kystturismen.
Kommisjonen mener at en blå sirkulær økonomi vil sikre fremtidig økonomisk og sosial vekst i kystsamfunn.
– Fiskeri og havbruk tiltrekker seg en ganske liten del av den totale arbeidsstyrken i Europa. Men i distriktene de finnes er det snakk om arbeidsplasser som ofte utgjør en enorm forskjell for økonomien, medga Dubolino.
Kommisjonen arrangerer high-level konferansen Our Ocean i Malta 5.-6. oktober, som blant annet omhandler blå sirkulær økonomi. Les mer her.
Artikkelen fortsetter etter bildet
Rickard Eksten (Foto: Emil Bremnes)
Bruker fiskeriavfall til sportsdrikker
Hvordan kan vi best benytte oss av avfallet fra fiskerinæringen? spurte Rickard Eksten, Senior EU Policy Executive i Scotland Europe. Han fortalte de fremmøtte gjestene om hvordan Skottland benytter biprodukter fra oppdrettsnæringen til alt fra kultivering av tang og skalldyr til proteintilsetning i sportsdrikker.
Eksten innrømte samtidig at det er behov for sterkere statlige drivkrefter og et større marked for at man skal kunne benytte seg av de 160,000 tonnene med avfall som fiskerinæringen i Skottland står for årlig.
Men ikke bare oppdrettsnæringen kan utnytte biprodukter bedre for å bidra til den blå sirkulære økonomien.
– Fiskefartøy har potensiale til å maksimere verdiskapningen fra fangsten, mente Inge Burheim, sjefsforsker ved Møreforskning Ålesund, som holdt dagens siste innlegg.
Burheim fremla ny forskning som så på mulighetene for å utnytte restråstoffet fra hvitfisk fra produksjon av sløyd og hodekappet fisk og filetproduksjon ombord i fartøy (f.eks. oljer og fiskemel). I likhet med Eksten mente han at statlige subsidier er nødvendige.
– I dag er den beste business-modellen for trålere å kaste avskjæret overbord. Verdikjeden og markedet må nå bredere for at det skal bli økonomisk lønnsomt for fiskeriene å utnytte hele fisken, slo Burheim fast.
Møreforsknings driver derfor med testing av de forskjellige råstoffene på rotter. Målet er å finne koblinger som gir helsemessige fordeler og dermed kan øke verdikjeden.
Inge Bruheim (Foto: Emil Bremnes)