Kronikk: Salme ved reisens slutt

Kronikk: Salme ved reisens slutt

. - Klikk for stort bilde. Bobby Hidy

 

Overskriften høres kanskje litt dramatisk ut, og kan nok på noen virke litt flåsete å trekke paralleller til den skjebnen som musikerne på Titanic fikk, forøvrig ypperlig beskrevet i Erik Fosnes Hansen roman med samme navn.

Når jeg likevel drister meg til å bruke en slik tittel på min siste kronikk som leder av Nord-Norges Europakontor i Brussel, så er det nettopp fordi det som har gjort sterkest inntrykk på meg i de knappe fire årene jeg bodd i europahovedstaden, er alle det spennende menneskene jeg har møtt.

Brussel er en smeltedigel på godt og vondt. Her blir det fattet beslutninger som virker direkte inn på folk i Vardø, Gibraltar, Torshavn og Poznan. Her har den islamistiske terroren fått et ansikt i bydelen Molenbeek og her lever den vanlige Belgier sitt liv, mens tilreisende europeere stopper innom for kortere eller lengre perioder.

I løpet av de fire årene jeg har vært her har EU stått foran store utfordringer. Det har knaket i sammenføyningene og kriser har stått i kø. Migrasjon, Brexit og økt nasjonalisme i noen av medlemslandene.  Men for oss som har som jobb å påvirke beslutninger i EU-systemet har det stort sett vært «business as usual».  De som har spådd at EU kommer til å gå i oppløsning nokså raskt, har etter mitt mening, gjort opp regning uten vert. Uroligheter rundt om i verden har på en utrolig måte snudd opinionen i de fleste store europeiske landene til å ønske et enda tettere samarbeid innenfor unionen.

Men tilbake til menneskene som arbeider i EU systemet og som blir beskrevet litt nedlatende som «EU byråkrater». En grå og kjedelig mennesketype som lever i en boble og som overhode ikke har kjennskap til det som foregår utenfor Brussels bygrense. For meg er Alessia, Kim, Terkel, Kari, Janne, Joanna, Massimo og mange, mange andre, alt annet enn grå og kjedelige byråkrater. Tvert imot, fargerike og uhyre kunnskapsrike, hardt arbeidende personer. Og som i Eirik Fosnes Hansens bok om musikerne på Titanic, har også disse menneskene en spennende og veldig forskjellig bakgrunn før de havnet i EU systemet.

Vår jobb på Nord-Norges Europakontor har vært å tilføre disse personene så mye kunnskap som mulig om vår landsdel, slik at det de sender videre inn i EU systemet reflekterer nordnorske synspunkt. I den jobben kommer vi tett på disse personene. Det har vært en spennende og lærerik oppgave som vi faktisk kan se resultater av både hos Kommisjonen og i Parlamentet.

For å arbeide her i Brussel som lobbyist må man i tillegg til å vite hva man ønsker å oppnå, være glad i mennesker. Man må tørre å gi av seg selv. Da får man noe igjen og blir lyttet til. Og med en så spennende landsdel som vi arbeider for så har det vært en veldig takknemlig oppgave.

Det er veldig viktig for oss å ha solide og engasjerte eiere i ryggen. De tre nordnorske fylkene som eiere, har samarbeidet veldig godt og tett sammen med oss. Dette gir oss som er i Brussel en trygghet for at den jobber vi gjør er godt forankret i deres organisasjon. Også våre seks partnere i landsdelen gir oss en bredde som er viktig for å hente inn informasjon til EU og for å spre informasjon om EU i landsdelen.

Når jeg nå går inn i mine siste måneder som leder for Nord-Norges Europakontor så er det med en forvisning om at hverken EU eller Nord-Norges Europakontor vil lide samme skjebne som Titanic. Men det er ingen grunn for oss å senke garden. Kontoret går inn i en viktig periode der arbeidet opp mot statsstøtteregelverket intensiveres. Revisjon av EU sin regionalpolitikk og dermed også statsstøtteregelverket blir den viktigste enkeltsaken frem mot 2020. Resultatet av den saken vil få stor betydning for landsdelen.

Med det takker jeg av og ønsker nytt mannskap lykke til!

 

Trond Haukanes

Direktør.

Nord Norges Europakontor

 

Denne kronikken har også stått på trykk i High North News