Diskuterte blå vekst og sirkulær økonomi: – På sikt vil plasten gå utover kystturismen

Diskuterte blå vekst og sirkulær økonomi: – På sikt vil plasten gå utover kystturismen

Dario Dubolino fra DG MARE på ERRINs arbeidsgruppemøte. Foto: Emil Bremnes - Klikk for stort bildeDario Dubolino fra DG MARE på ERRINs arbeidsgruppemøte. Foto: Emil Bremnes Europeisk havbruk har stort vekstpotensial og mulighet til å bli et ledende felt innen sirkulær økonomi. Men veien dit er lang og kostbar.

Det var konklusjonen under seminaret «Blue Growth and Bio WG» arrangert av ERRIN (European Regions Research and Innovation Network) i Brussel 15. september. Seminaret fokuserte på blå sirkulær økonomi, som i korte trekk går ut på ressurseffektivitet og bærekraftighet innenfor fiskeri, akvakultur og fiskeri.

Seminaret ble innledet av Dario Dubolino, policyekspert i DG MARE i Europakommisjonen. Han tok for seg begrepet sirkulær økonomi og hvordan det relaterer til blå vekst.

– Målet med en blå sirkulær økonomi er å sikre lang varighet på havproduktets verdi, minimere mengden avfall og biprodukter, styrke konkurranseutsetningen og å gi økonomiske, sosiale og miljømessige goder, opplyste Dubolino.

– Mer plast enn fisk innen 2050

I 2012 lanserte Kommisjonen sin strategi for blå vekst som omfatter fem områder: akvakultur, maritim turisme, blå bioteknologi, havenergi og havbunnsressurser. I mars 2017 publiserte Kommisjonen en oppdatert rapport på temaet, som fremhever nødvendigheten ved, i vår søken etter økonomisk vekst og naturressurser, å ikke gjøre de samme feilene i vann som vi gjorde på land.

Ifølge rapporten er det plasten vi produserer som skader havindustrien mest.

– Mindre enn 30 prosent av all plast som produseres i dag resirkuleres. Innen 2050 vil det finnes mer plast enn fisk i havet. Fra et miljøperspektiv alene er dette forkastelig, men det påvirker også alle de andre delene av blå økonomi, og kanskje spesielt akvakultur og turisme, sa Dubolino, og utdypet:

– Om turister ser mer plast enn natur på ferie vil det på sikt vil gå utover hav- og kystturismen.

Kommisjonen mener at en blå sirkulær økonomi vil sikre fremtidig økonomisk og sosial vekst i kystsamfunn.

– Fiskeri og havbruk tiltrekker seg en ganske liten del av den totale arbeidsstyrken i Europa. Men i distriktene de finnes er det snakk om arbeidsplasser som ofte utgjør en enorm forskjell for økonomien, medga Dubolino.

Kommisjonen arrangerer high-level konferansen Our Ocean i Malta 5.-6. oktober, som blant annet omhandler blå sirkulær økonomi. Les mer her.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Rickard Eksten (Foto: Emil Bremnes) - Klikk for stort bildeRickard Eksten (Foto: Emil Bremnes)

Bruker fiskeriavfall til sportsdrikker

Hvordan kan vi best benytte oss av avfallet fra fiskerinæringen? spurte Rickard Eksten, Senior EU Policy Executive i Scotland Europe. Han fortalte de fremmøtte gjestene om hvordan Skottland benytter biprodukter fra oppdrettsnæringen til alt fra kultivering av tang og skalldyr til proteintilsetning i sportsdrikker.

Eksten innrømte samtidig at det er behov for sterkere statlige drivkrefter og et større marked for at man skal kunne benytte seg av de 160,000 tonnene med avfall som fiskerinæringen i Skottland står for årlig.

Men ikke bare oppdrettsnæringen kan utnytte biprodukter bedre for å bidra til den blå sirkulære økonomien.

– Fiskefartøy har potensiale til å maksimere verdiskapningen fra fangsten, mente Inge Burheim, sjefsforsker ved Møreforskning Ålesund, som holdt dagens siste innlegg.

Burheim fremla ny forskning som så på mulighetene for å utnytte restråstoffet fra hvitfisk fra produksjon av sløyd og hodekappet fisk og filetproduksjon ombord i fartøy (f.eks. oljer og fiskemel). I likhet med Eksten mente han at statlige subsidier er nødvendige.

– I dag er den beste business-modellen for trålere å kaste avskjæret overbord. Verdikjeden og markedet må nå bredere for at det skal bli økonomisk lønnsomt for fiskeriene å utnytte hele fisken, slo Burheim fast.

Møreforsknings driver derfor med testing av de forskjellige råstoffene på rotter. Målet er å finne koblinger som gir helsemessige fordeler og dermed kan øke verdikjeden.

Inge Bruheim (Foto: Emil Bremnes) - Klikk for stort bildeInge Bruheim (Foto: Emil Bremnes)